Mva-oppgjøret viser hvor mye merverdiavgift virksomheten skal betale til staten, eller hvor mye virksomheten har til gode.
For mange bedrifter er dette en fast rutine annenhver måned. Likevel er det lett å gjøre feil hvis bilag, fakturaer, fradrag eller avgiftskoder ikke er riktig håndtert underveis.
Mva-oppgjøret handler enkelt forklart om forskjellen mellom utgående og inngående merverdiavgift.
Utgående mva er merverdiavgiften virksomheten legger på salget sitt og krever inn fra kundene.
Inngående mva er merverdiavgiften virksomheten betaler på varer og tjenester den kjøper inn til driften.
Dersom virksomheten har mer utgående mva enn inngående mva i en periode, skal differansen betales til staten. Hvis virksomheten har mer inngående mva enn utgående mva, kan virksomheten ha penger til gode.
Skatteetaten beskriver mva-meldingen som oversikten som viser hva virksomheten skal betale til staten, eller hva staten skal betale tilbake til virksomheten.
Alle virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal levere mva-melding.
Dette gjelder også dersom virksomheten ikke har hatt salg i perioden. Har det vært null omsetning, må mva-meldingen likevel leveres.
Tidligere ble mva-meldingen ofte kalt momsoppgave eller merverdiavgiftsoppgave. I dag er riktig begrep mva-melding.
De fleste mva-registrerte virksomheter leverer mva-melding seks ganger i året. Dette kalles terminvis rapportering.
Skatteetaten har en egen oversikt over frister og oppgaver for næringsdrivende. For vanlig terminvis mva-rapportering er fristene i 2026:
| Termin | Periode | Frist |
|---|---|---|
| 1. termin | januar og februar | 10. april 2026 |
| 2. termin | mars og april | 10. juni 2026 |
| 3. termin | mai og juni | 31. august 2026 |
| 4. termin | juli og august | 12. oktober 2026 |
| 5. termin | september og oktober | 10. desember 2026 |
| 6. termin | november og desember | 10. februar 2027 |
Fristene gjelder både levering og betaling. Dersom en frist faller på lørdag eller søndag, flyttes fristen normalt til første påfølgende virkedag.
Små virksomheter med lav omsetning kan i enkelte tilfeller søke om å levere mva-melding én gang i året.
Dette kalles årstermin for små virksomheter. For å kunne søke må virksomheten blant annet ha merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak på maksimalt én million kroner i løpet av kalenderåret, uten merverdiavgift.
Virksomheten må også ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i minst tolv måneder, og ha levert mva-meldinger og betalt mva i tide.
For virksomheter som har fått innvilget årstermin, er fristen for å sende inn mva-meldingen normalt 10. mars året etter inntektsåret.
Beregningen bygger på forskjellen mellom utgående og inngående mva.
Et enkelt eksempel:
Virksomheten har fakturert kunder med 80 000 kroner i utgående mva i en termin. I samme periode har virksomheten betalt 30 000 kroner i inngående mva på varer og tjenester som gir fradragsrett.
Da blir mva-oppgjøret:
80 000 kroner i utgående mva
minus 30 000 kroner i inngående mva
= 50 000 kroner å betale til staten
Dersom inngående mva hadde vært høyere enn utgående mva, kunne virksomheten i stedet hatt mva til gode.
Før mva-meldingen sendes inn, bør virksomheten ha kontroll på at salget er fakturert med riktig mva, at innkjøp er bokført med riktige avgiftskoder, og at fradrag bare føres der virksomheten faktisk har fradragsrett.
Det er også viktig å skille mellom ulike typer inntekter. Noen inntekter er avgiftspliktige, noen er fritatt for mva, og noen er unntatt fra mva-reglene. Dette må håndteres riktig i regnskapet.
En vanlig misforståelse er at inntekter uten mva automatisk er skattefrie. Slik er det ikke nødvendigvis. Mva og skatt er to ulike regelverk.
Derfor bør virksomheten blant annet kontrollere:
Typiske feil vi ser, er at salg føres med feil mva-sats, fradrag føres på kostnader som ikke gir fradragsrett, eller at bilag mangler når mva-meldingen skal leveres.
Andre vanlige feil er at inntekter uten mva behandles feil, at mva-meldingen ikke leveres fordi virksomheten ikke har hatt salg, eller at frister glemmes fordi ingen har tydelig ansvar for oppfølgingen.
Små feil kan bli tidkrevende å rydde opp i senere. Derfor lønner det seg å ha gode rutiner gjennom hele perioden, ikke bare rett før fristen.
Mva er penger virksomheten krever inn på vegne av staten. Derfor bør mva aldri behandles som vanlig inntekt eller tilgjengelig likviditet.
Hvis virksomheten ikke har kontroll på mva underveis, kan betalingen komme overraskende på. Det kan gi unødvendig press på likviditeten, spesielt i perioder med høy omsetning eller store innkjøp.
Gode rutiner gjør det enklere å vite hva som skal betales, hva virksomheten eventuelt har til gode, og om tallene faktisk stemmer før mva-meldingen sendes inn.
Et riktig mva-oppgjør handler ikke bare om å levere innen fristen. Det handler også om å ha kontroll på grunnlaget.
Exacta hjelper din bedrift med bokføring, mva-meldinger, frister og løpende økonomioppfølging. Målet er at dere skal ha trygghet for at tallene er riktig behandlet, og at fristene blir fulgt opp.
Les videre
Her har vi samlet noen relevante sider for deg som ønsker bedre kontroll på regnskap, mva og økonomioppfølging.
Du kan lese mer om hvordan vi jobber med økonomi og regnskap, hvilke feil som ofte går igjen i regnskapet, og hvordan du kan ta kontakt hvis du ønsker hjelp med rutiner, frister eller løpende oppfølging.